DATO

I en utrygg verden fremstår begrepet «hjem» kanskje som det ultimate gode. Mengden av trebokstaver som uttrykker «HOME, LOVE, FAMILY» på norske stuevegger etter årtusenskiftet tyder i hvert fall på at begrepet «hjem» bærer i seg mange lengsler og drømmer. Hvilke løfter er det som ligger i begrepet «hjem»?

Hjem kan være arenaen for det beste og det verste i barns, så vel som i voksnes, liv. Det kan være fylt av kjærlighet og tilhørighet, og det kan være fylt av ensomhet, fortvilelse og vold. Det kan være noe vi både flykter fra og noe vi flykter til. Det kan være noe vi rives fra og lengter etter, men «hjem» kan også symbolisere trange normer og kvelende domestisitet. Radikale røster og grupperinger opp gjennom historien har gjerne vært kritiske til «hjemmet», da forstått som et borgerlig konsept.

På fagkonferansen 2020 spør vi hvem hjemmet er til for, og hvilke forestillinger om hjem vi kan finne opp gjennom historien. Begrepet «hjem» kan for eksempel utforskes gjennom materialitet, følelser, sanseinntrykk, minner og nostalgi. Hjem kan handle om relasjoner og forbindelseslinjer, og om fortid så vel som nåtid.

Hjem kan handle om tilhørighet og identitet, men det kan også være et begrep som handler om eksklusjon like mye som inklusjon. Hvem hører hjemme i hjemmet, og hvem gjør det ikke? Er vaskehjelpen og au-pairen, svigermor og nevøene del av hjemmet? Hva betyr det å måtte forlate sitt hjem? Hvem har mulighet til å skape et hjem, og hvem har det ikke? Hva er et ordentlig hjem? Og hvordan tenker vi størrelser som jorden, nasjonen, og kanskje fagmiljøet, som et hjem? Og hva med «folkhämmet» og velferdsstaten, hvem er alle disse størrelsene et hjem for?

Hjemmet som privatsfære adskilt fra den offentlige har vært en sentral oppdeling i moderniteten. Det samme har forestillingen om hjemskaping som primært utført av kvinner, og som en arena for «feminine verdier». Hvordan ser dette ut i dag? Hvilken attraksjon ligger det i husmorbloggene, som har hjem og hjemmeliv som hovedtema, og som har hundretusener av følgere?

Samtidig som forestillingen om hjemmet og kjernefamilien fremdeles henger tett sammen, er antallet enpersonshusholdninger rekordhøyt, og mer kollektive boformer diskuteres som en framtidens bærekraftig hjem. Hjemmet er også en sentral arena for forbruk. Hvilke avtrykk setter hjemmet når det gjelder miljø og klima? Hva sier instagramkontoer og Facebookoppdateringer fra hus og hage om hjemskaping i dag? Hvilke drømmer om hjemmet finner vi her? Hvordan forhandles forholdet mellom iscenesettelse og autentisitet i våre framstillinger av hjemmet?